Alison Bechdel´s "Husfred"

Har akkurat lest ferdig "Husfred", og ja, jeg likte den veldig godt. Lo en del underveis, og gråt en god del til slutt. Må lese den igjen, men vil få tak i den på Engelsk, originaltittelen er "Fun Home". Alison er selv inne på dette med hvor problematisk oversettelser er, og selv om det hele fungerer greit på norsk, vil jeg veldig gjerne lese boka på originalteksten.

Hva mer skal jeg si? Boka markedsføres som både morsom og tragisk, og det er den. Den handler om Alisons oppvekst, og forholdet til faren. En mann med stor sans for det skjønne, blant annet når det gjelder litteratur og interiør, men med en kulde ved seg, en fjernhet, som om han bærer på en hemmelighet. Han gir ikke nattaklemmer, er temmelig opptatt av seg og sitt, og kommanderer barna til å hjelpe seg med oppussing. Det er en grafisk roman, så du får bilder både gjennom tekst og tegning. En av de store fordelene med dette, synes jeg, er at du kan bla i boka etter at du har lest den, og oppleve den på en litt annen måte. Hvis tegningene fungerer godt i en tegneserie, så synes jeg ofte de gjør enda sterkere inntrykk etter at boka er ferdiglest, og jeg kan bla rundt og se på dem. Det er jo slik det er med glimt av minner, de kommer ofte tilbake i deg, men ikke i et bestemt rekkefølge. Du kan lese mer om boka her.

Svineribbe etter jul?

Ja, gjerne! sier jeg. Hjemme har vi heller ikke svineribbe på julaften, men på andre juledag, så det er ikke så "hellig" for meg.

Svineribbe er jo rett og slett skikkelig billig OG godt. Jeg har nylig laget det for første gang, og det ble kjempebra, sprø svor og det hele:) Jeg fulgte denne oppskrifta her.

Eneste endringene jeg gjorde, var at jeg lot ribba både dampe ogsteke lengre enn det som står i oppskriften, selv om det var tynnribbe. Jeg liker ribba best når kjøttet er litt sånn løst. Lang tid gir masse smak og "smmoth" kjøtt. Jeg helte også pålitt mer vann enn i oppskrifta, for det dampet bort etterhvert. Og så tok jeg løk og gulrot i de siste 30 min. Etter at ribba hadde hvilt litt (husk at hviling er helt essensielt for kjøttet!), tok jeg av krafta og grønnsakene, tilsatte litt mer vann og ørlitegrann grønnsaksbuljong og lot det koke litt, og så tok jeg av mesteparten av fettet med en skje, for krafta ble for feit for min smak.

litt om data, strikking og gresk

Nå var det jammen lenge siden jeg har blogget. Det kommer blant annet av at dataen min knakk helt sammen. Jeg er ikke så gode venner med den der skjøre strøminngangen til HP, den passer ikke sammen med mitt noe røffe bruksmønster. Har byttet ut og skjært opp og fikset på flere ganger, men nå var noe vridd i stykker inni dataen, så da var det slutt. (Dataen min var ganske gammel også kan hende HP har skjerpet seg, for den lille strømsticken på sida er for dårlig)

Vel, jeg har fått låne en annen data, men den var treg, og det er en sånn touchpad-innstilling som ikke kan skrus av, så den er utrolig irriterende å skrive på, plutselig er jeg et helt annet sted i teksten enn jeg burde være og sånt noe. Dermed har strikking tatt plassen til blogging.Og strikking er deilig! Det skal jeg fortsette med. I juleselskap, for eksempel, er strikking ypperlig. Det er mulig å snakke samtidig, og hvis du ikke føler for å snakke, så har du noe å gjøre, så du slipper å sitte der og lure på hvor du skal feste blikket og hva du kan finne på å snakke om. Strikking er så avslappende, og, jo, avhengighetsskapende er det sikkert også, men nå er jeg tom for tråd, så det kom til en stopp nå.

Nå har jeg begynt å drømme om å reise. Jeg har lenge tenkt det, at jeg skal reise, alene, til et eller annet sted. Så tenkte jeg her en dag at jeg helst ville til en øy, og at jeg ville lære meg et nytt språk. Som tidligere nevnt, er jeg ikke noe glad i å fly, men nå synes jeg det var litt greit, for da tok det ikke så lang tid å velge seg et land. Hellas, skal det bli! Der er det jo mange øyer,det er langt sør så det kan være behagelig vær også utenfor turistsesongen, det er masse gammel historie der (jeg har alltid hatt en forkjærlighet for veldig gamle ruiner i stein), og ikke minst snakker de et stilig språk, med et annet alfabet!

Jeg er allerede så smått i gang. Jeg tror hei var ”yassis”. Og hvordan går det ”ti kanete?” (husk, dette er internett, ta disse språkopplysningene med visse forbehold, jeg skal komme sterkere tilbake) Jeg har også begynt å lære meg alfabetet, noen tegn ligner på det vi er vant med, noen ikke. Det er veldig gøy, det blir jo litt sånn kodespråk. Føler meg som en liten unge, har funnet frem ei notatbok og skrevet ned hele alfabetet, sagt det høyt for meg selv, og skrevet navnet mitt og kjæresten sitt navn på gresk. Så gøy!

Og ja, jeg har sett meg ut en øy, men ingenting er bestemt. Øya Lesbos høres nemlig så hyggelig ut. Ja, det er her ordet lesbisk kommer fra, og det er her Sappho levde. Idag skal det etter det jeg har lest være en hyggelig og fredelig øy med mye god mat , fine strender og ganske internasjonalt miljø uten at den er så preget av charterturisme. Når jeg lukker øynene nå, så ser jeg bare azurblå bølger og greske tegn...